Med et hav av informasjon tilgjengelig fra vår egen smarttelefon, er det kanskje vanskelig å finne en grunn til å besøke biblioteket. Digitaliseringen av det moderne livet har virkelig gitt verdens biblioteker en solid konkurranse. Hva skal en egentlig med en samling bøker i store lokaler når all informasjon kan få plass i en serverboks i en ørken i USA?

Mens digitale fanatikere gjerne vil argumentere for at det analoge bibliotekets tid er forbi, vil vi påstå det motsatte. Biblioteket er fremdeles like aktuelt som før, og tilrettelegger for en bedre og mer demokratisk tilgang til informasjon enn de nettbaserte hjelpemidlene vi per i dag har.

Med en ideologisk forankring i opplysningstiden er folkeopplysning det offentlige biblioteks overordnede mål. Derfor plikter det norske folkebiblioteket til å stille til disposisjon gratis materiale i form av bøker, aviser, lydbøker, film, musikk og annen offentlig informasjon til sine gjester. Det er særlig denne tilgjengeligheten som gjør at biblioteker er noen av de mest demokratiske institusjonene samfunnet kan by på. Her kan alle søke kunnskap, uavhengig av bankkonto, alder eller kjønn.

Tradisjonelt sett er biblioteker også sosiale møterom, hvor blant annet studenter kan fordype seg i den tilgjengelige kunnskapen de ønsker å studere. Slik sett er et bibliotek en offentlig institusjon som tilrettelegger med den nyeste tilgjengelige informasjonen på spesialområder. Om noe mangler plikter biblioteket til å gå til anskaffelse av denne informasjonen.

Et bibliotek har også noe uvurderlig som mangler på internett: en bibliotekar! Denne spesialiserte personen er tilgjengelig for å hjelpe bibliotekets gjester med å finne det de trenger, og kan komme med berikende innsikt i problemstillinger en kanskje ikke engang visste at en lurte på.

Slik tilfører altså biblioteket noe til mennesker som internett ikke kan konkurrere med – demokratisk, korrekt og oppdatert informasjon, tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn.

Ikke noe ekkokammer

Trodde du at alle Google-søk var like? Hvis du og en person av en motsatt politisk orientering googler samme søkeord kan resultatene dere får være ganske forskjellige. Google baserer nemlig sine resultater på hva slags person du er, ifølge sin egen profilering. Samme fenomen forklarer hvorfor Facebook-feeden din stort sett består av oppdateringer fra de samme personene. Facebook kartlegger enkelt hvem du kommuniserer mest med, og velger å vise deg hva de driver med fremfor de kontaktene du kommuniserer minst med.

Resultatet blir et digitalt ekkokammer, hvor dine egne ideer, fordommer og meninger reflekteres tilbake til deg. Dette fører til at en selv aktivt må lete etter perspektiver som skiller seg ut fra sine egne. Dermed er det lett å anta at man har rett i sin tro, nettopp fordi man stort sett aldri ser saken fra en annen vinkel.

Et offentlig folkebibliotek skal tilrettelegge for at mennesker finner den informasjonen de leter etter, men det skal ikke være en politisk institusjon som fremmer et syn over et annet. Slik er biblioteker en mer balansert og nøytral kilde til informasjon enn det Google og andre søkemotorer tar høyde for å være. Et bibliotek skal spre informasjon men også utfordre ens antakelser og holdninger.

Mer enn bare bøker

Man forbinder tradisjonelt sett biblioteker med hylle på hylle fylt til randen av bøker, men dagens bibliotek tilbyr langt mer enn tradisjonelle medier. Ved siden av bøker legger de fleste biblioteker i dag vekt på å tilby medier som lydbøker, CD- og DVD-plater og tilgang til IKT.

Større biblioteker satser også mer på kulturformidling nå enn tidligere, og byr opp til både levende musikk, dans og fortelling. Her kan skoleelever fylle den kulturelle ryggsekken med opplevelser de ellers ikke ville søkt opp selv. I en stadig mer digital hverdag er folkebiblioteket en levende kilde til kunnskap, kultur og en åpen kommunikasjon.