Fra Ludo til The Sims  – spill har utviklet seg i rekordfart i løpet av de siste 30 årene. Men er spill en del av kulturen vår?

Flere og flere av oss benytter seg av spill som en vanlig del av hverdagen. Mens barnebarna fryder seg over actionspill på Xboxen sin blir besteforeldrene avhengig av mobilbasert sudoku og Candy Crush. Spill transcenderer i dag generasjoner på en måte vi aldri før har sett! Samtidig kan spill benyttes til alt fra å lære seg et nytt språk til å komme seg i form via en spill-app.

Dagens spillere kan nemlig ikke utelukkende karakteriseres som sofaslitere uten noe sosialt liv utenfor kjellerstuen. De er ute på jakt etter Pokemons eller samarbeider med venner på motsatt side av kloden med å vinne i et dataspill. Samtidig vokser det frem miljøer rundt omkring i landet hvor mennesker som ikke har annet til felles enn en kjærlighet og entusiasme for spilling samles og danner interesseorganisasjoner.

Derfor vil vi påstå at spill er den delen av vår kultur som stadig blir viktigere og viktigere.

Spillkultur har flere fordeler

Lenge har vært vanlig å demonisere spill og å sette spillkultur i et negativt lys. Spilling, og særlig dataspilling, har vært sett på som en asosial aktivitet hvor elementer av vold og kvinnefiendtlighet påvirker sinnene til barn og unge. Selvsagt varierer dataspill i kvalitet, og som foreldre er det viktig å være klar over hva barna driver med. Dessuten er de fleste spill markert med en anbefalt aldersgrense, som sier mye om hvor egnet det er for ditt barn.

Den negative holdningen har derimot snudd i tråd med spillenes økte popularitet de siste 15 årene. Ny forskning har fokusert på det positive potensialet til spillene, og kreativiteten i de nye spillene som har kommet på markedet viser at dette er en fremtidsrettet bransje i stadig utvikling.

Her er noe av det vi vet om spilling, takket være forskning:

  • Spillere er mindre stresset. En større studie som fulgte spillere over seks måneder fant at adrenalinresponsen blant disse deltakerne ble redusert med over 50% ved bruk av enkelte dataspill. Et samfunn som aksepterer spill som kultur og vet hva som trigger denne fordelsaktige fysiologiske responsen kan altså bringe med seg gode helsefordeler.
  • Spillere er ikke mobbere. Mens mobbing er et stort problem som årlig påvirker svært mange barn og unge og enkelte voksne, hinter noen studier til at dataspill kan være med på å forhindre mobbing. Dette gjelder særlig for spill hvor spillerne kan velge mellom å være både helt og skurk. Når spillerne er den «slemme» angrer de på handlingene sine.
  • Spill kan også være et godt virkemiddel for å hjelpe mennesker med autisme. Dataspill hvor spillerne bruker hele kroppen for å styre bevegelser på skjermen viser at spillere med autisme er mer med på å uttrykke seiersglede enn til vanlig. Når autistiske personer spiller sammen med andre i samme rom er dette også med på å hjelpe dem å kommunisere med andre mennesker.

Klassiske brettspill gjør comeback

Selv om dagens spillkultur helt klart er preget av elektroniske spill, finner mange frem det gode gamle brettspillet. Kvaliteten på komponentene i brettspill er blitt betydelig bedre de siste årene, og brettspillere verdsetter i større og større grad de estetiske spillene, hvor et gjennomtenkt og detaljert design er i fokus.

Med digitale hjelpemidler fra vi står opp til vi legger oss ønsker flere og flere seg en «digital detox» hvor de kan legge fra seg mobilen noen timer og oppleve en analog verden. Dette er nok en av grunnene til at det stadig selges flere og flere brettspill, og rundt omkring i de tusen hjem samler grupper seg for ukentlige slag med «Settlers», «Cranium» eller familieklassikeren «Monopol».